Seier var planen i dag. Seier og 3 poeng som kunne sikre kontrakten for høstsesongen. Lite tydet i første omgang på at det var noe som vi var spesielt interessert i. Omgangen bar preg av to lag som ville mer enn ferdighetene tillot. For oss var det bortimot null pasninger som gikk rett vei, med den følge at ballen kom i retur like fort som man forsøkte å spille på medspiller. Over tid blir dette stressende, og lange pasninger delvis slått i blinde presser seg frem. Kattem forsøkte i første å spille ball, men heldigvis for oss, så var Kattem også preget av høye skuldre og for mange langpasninger. Først fikk vi ett mål etter langpasning, hvor Jan jaget ballen og Kattems keeper og midtstopper glemte å kommunisere. De braset i hverandre og ballen rullet uforstyrret i mål. Ikke lenge etterpå kom det en langpasning i vårt bakrom, som Kattems spiss ganske så uforstyrret fikk satt pent over vår keeper.
Pausen ble brukt til å få opp intensiteten i presset og ikke minst få roet mer ned med ballen og ikke for enhver pris slå fremover på en touch. Andre omgang ble derfor vesentlig bedre for oss. Vi begynte å vinne duellene, og fikk med det lagt ett press på Kattem. Marius og Jan fant tonen på topp og skapte sammen mange sjanser, flere virkelig gode også. Farligst var vi de gangene vi klarte å holde ballen på bakken og ta noen trekk før stikkeren eller bakromspasningen kom. Kattem hadde ett par kontringer, og kunne med litt hell også fått seg ett mål. Imidlertid endte omgangen målløs, og 1-1 var vel ett greit resultat. Oppsummert så hadde denne kampen som veldig mange andre kamper i årets serie, to lag som ønsker å spille ball, men som pga opplevd stress hos spillerne slår for fort, for upresist og for ofte på førstebevegelsen. Evnen til å få etablert ett pasningsspill når tempoet skrus opp er nå oppgave nr 1 for å ta steg som lag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar