Egge - Freidig

Dette var matchen som skulle sikre plassen i 1.div. Vi må hente hjem 3 poengere på hjemmebane, og slik skulle det også gå. Vi skulle i første omgang forsøke å få til trøkk på midten og skape sjanser på gode bevegelser og løp. Høye skuldre og lavt tenningsnivå medførte at dette ikke helt gikk etter planen. Det viste seg tidlig at Fredig var ett lag som var vant til å sloss om ballen og effektivt slå den i bakrom mellom våre midtstoppere og back. Ett slikt scenario medførte en baklengs ganske så tidlig i kampen. Vi var for slappe over hele banen, og alt for få viste den guts som skal til for å føre en kamp. Når pasningene ble for upressise i tillegg gav det få sjanser for oss. Heldigvis gjalt upresisheten også motstanderen. Til slutt fikk vi en skåring rett før pause etter ett flott skudd av Simen.
I pausen ble både innsats og pasningskvalitet evaluert, og gutta var gira på å ta tak i det. Omgangen ble derfor ikke til å kjenne igjen. Det er stor forsjell på ukritisk å spille i lengderetning, kontra å holde ballen i lagen noen trekk i påvente av gode bevegelser foran ballfører. Når pasningene sitter litt mer og gutta virkelig ønsker å vinne duelle, fikk vi raskt ett klart spillemessig overtak. Freidig kom knapt over midten, og vi rullet opp angrep etter angrep. Sjansene kom, og både Jan og Simen fikk satt inn hver sin skåring. I kampens siste 5 minutter lagde vi noen unødvendige frispark i farlige posisjoner, og på ett av de fikk Freidig en redusering etter klabb og babb i feltet.
Seier 3-2 var alikevel ikke ufortjent, og kampen som helhet viser at det bor mye i laget, men at det periodevis svinger for mye i prestasjonene.

Egge - Strindheim

13 mann dro på tur, en ble skadet etter 4 min, og 12 var igjen. Vi er rimelig skadeskutt for tiden, men alikevel futt i de som er med. Strinheim bød ny flott kunstgressbane som var en fryd å spille på. Kampen startet som forventet, med ett offensivt Strimdheimlag i 4-3-3 formasjon. Vi var klar over vingspillet deres, men alikevel glapp det for oss ett par anledninger. En av de ble foranledningen til deres 1-0 skåring. Heldigvid hang vi ikke med hodet etter den kalddusjen, og Marius reduserte like etterpå. Omgangen ebbet etterhvert ut, etter noen store sjanser for begge lag.

I andre omgang omdisponerte vi noe for å vinne midtbanen. Det kan man vel ikke si at vi gjorde til å begynne med. Vi ble liggende med store avstander og tildels polefotball. Etterhvert fikk vi grepet på matchen igjen og fikk flyttet opp midtbanen. I den perioden skapte vi en rekke store sjanser, dog uten nettkjenning. Strinheim fikk da stå for polingen, noe som medførte at vi klarte å holde trøkket oppe. Marius fikk til slutt ballen i mål, og med 2-1 ledelse 12 minutter før slutt øynet vi seier. Imidlertid utlignet Strinheim etter en meget god enkeltmannsprestasjon rett etter. Begge lag hadde noen sjanser i sluttminuttene, men gode keepere på begge sider sørget for uavgjort 2-2 til slutt. Begge lag har grunn til å være fornøyd med det resultatet, da ingen klarte å feste noe grep på kampen over tid. Mye langt fra begge lag periodevis, tilsier at iallefall vi har noe å jobbe mer med inn mot neste match.

Egge - Sjetne

På motsatt halvdel i dag stod ett Sjetnelag som i praksis hadde tapt på forhånd. Det kunne iallefall virke slik av deres innstilling. Vi skulle prøve å få opp gutsen og spille ball. Den teorien så ut som om vi la igjen i garderoben før matchen. Rett nok førte vi kampen og hadde ballen, men alikevel ble det for mye upresist, for mye lange pasninger uten adresse på tvers av banen og for få trekk til å få opp laget. Alikevel klarte vi å få to mål før pause, ett av Jan etter en fin prestasjon og ett av Simen på straffe. Det var også noen i treverket og ymse avslutninger som ikke ville seg.

I pausen var det ett fokus. Spill ball, spill langs bakken, spill langt når det er gode initiativ foran. Gutta tok tak i det, og omgang to var noe helt annet. Vi skapte sjanse på sjanse, fra kant, fra midten og fra dødball. Effektiviteten var innledningsvis svak, men etterhvert ble også sjanse satt. Sjetne gav fullstendig opp på 4-0, slik at det ble lett spill på midten. Ved kampslutt stod det 8-0, ikke ett mål for mye. Spillmessig var deet god fremgang i omgang 2. Positivt var det også at Sjetne ikke hadde en eneste målsjanse, ikke engang en corner.
Vi får stå på videre, og håpe at skadde spillere etterhvert kommer seg på fotene slik at vi får flere å spille på.

Egge - Melhus

Flomlys og lett duskregn gav en ramme storoppgjør bør ha. Det var kun noen tusen tilskuere som manglet. Fokus før kampen var å holde aggresivitet i presset, og tørre å spille ball gjennom midten. Det kan man si gikk greit!
Som alltid er det kriging de første minutten. Heldigvis foregikk det meste på Melhus sin banehalvdel. Etter ca 10 min fikk Simen en sjanse og kippet over keeper og stang inn og i keeper sitt fang. I følge skytteren var ballen inne, i følge linjedommeren var den ikke det. Utfallet var da gitt. Det gikk imidlertid ikke så lang tid før ballen var i nettet på ordentlig. 1-0 etter corner av Sindre, 2-0 etter fin vridning av spillet og frispill av Simen. 3-0 etter nok en cornerskåring av Sindre. Gutta gav seg ikke, og skapte sjanse etter sjanse. 4-0 etter praktskudd av Simen, mens Mats S omsatte en flott stikker til mål. 5-0 til pause og minst det dobbelte i målsjanser var bra.
I pausen var vi enige om å holde det opp, og ikke tillate de å komme inn i kampen. Dette gikk rimelig bra. Vi lot de slippe noe til innledningsvis, bl.a 2-3 cornere og ett frispark utenfor 16 meteren. Frisparket til Melhus ble omsatt i skåring og 5-1. Vi skapte sjanser på løpende bånd også i andre omgang, men effektiviteten og touchen på ballen i fremre ledd var litt mer rusten enn i første. På corner skåret Kristoffer, til 6-1 en stilling som holdt seg kampen ut.
Oppsummert så var dette en god kamp fra vår side. Melhus skapte ikke en eneste sjanse via ordinært spill, og vi satte en rimelig andel av våre sjanser i nota. Fortsatt har vi noe å gå på med å holde roen på midten, og tørre litt mer av det hurtige pasningsspillet vi ofte lykkes med på trening. Men det kommer, det kommer ...